Filmanalyse av "Ondskapen"

Jeg har sett den svenske filmen „ondskapen“ av Mikael Håfström, og skal nå analysere denne.
Det første vi ser når filmen begynner, er en seksten år gammel gutt ved navn Erik som forteller at han vet hvordan han skal tenke og puste for ikke å besvime. Så får vi se at han spiser middag med moren og stefaren, for så å banke en gutt på skolen.

Hovedkarakteren i filmen er Erik Ponti. Han har prøvd ut mange forskjellige skoler, men blir alltid utvist for å være i trøbbel. Han banker opp folk og havner i sloss kamper hele tiden. Han får en siste sjanse for å få utdanning på internatskolen Stjärnsberg. Her får han blant annet vist sitt talent for svømming.
Erik møter mange konflikter i løpet av handlingen, men hovedkonflikten er slossingen. Han vokser opp med sin mor og stefar, og stefaren slår Erik når han ikke er fornøyd med Erik si oppførsel. Dette har gjort Erik veldig temperament full, og han har lett for å slå andre.

Hovedpersonene i filmen, i tillegg til Erik, er Pierre, Silverheilm, Berg og Marja. Pierre er bestevennen til Erik. Han er først en reddhare og gjør alt de eldre sier, men utover i filmen forandrer han seg og blir tøff og selvstendig. Silverheilm er ordenssjefen på skolen. Han er fjerdeklassing, og straffer de andre elevene som ikke gjør som han sier. Berg er gymlæreren. Han ser Erik sitt svømme potensial og får Erik til å slå alle rekordene i svømming på skolen. Til slutt har vi Marja. Hun er i kjøkkentjeneste på skolen for å tjene penger ettersom det er dårlig med jobb der hun kommer fra. Hun legger tidlig merke til Erik, og de to innleder et forhold, selv om det er strengt forbudt på skolen. Mellom Erik og Pierre knyttes et sterkt vennskap etter hvert, og de stiller opp for hverandre. Forholdet mellom Erik og Silverheilm er turbulent. De prøver alltid å finne en måte å ta hverandre på.

På skolen foregår noe som kalles ”broderlig oppfostring”. Noe som går ut på at de eldste har makta og kan straffe de yngste når de gjør noe galt. Det er et dårlig miljø på skolen pga denne broderlige oppfostringen.

Protagonisten i filmen er Silverheilm. Han gjør alt for å gjøre livet og skolegangen til Erik forferdelig. Han gir Erik straffer som f. eks å grave et dypt hull for så å fylle det igjen. Og så kaster han menneskelig avføring på Erik og kameraten. Hindringene Erik møter er mange. Ikke bare med de rundt seg, men også med seg selv personlig. Han har et temperament som koker, og på hjemmebane har han er stefar som slår han. På skolen sliter Erik med reglene og lederen Silverheilm. Spenningen gjennom komplikasjonen bygges opp ved at man aldri vet hva Erik kommer til å gjøre. Når han, moren og stefaren satt og spiste middag med bordet, og stefaren skal slå Erik etterpå, vet man aldri hva Erik kommer til å gjøre. Samme med Silverheilm. Han provoserer Erik mer og mer til det til slutt smeller. Det er også spenning i det med at han er forelsket i Marja. Dette er såkalt ”forbudt kjærlighet” ettersom Marja ikke har lov til å ha et forhold til noen på skolen.

Jeg mener at filmens vendepunkt er når han bestemmer seg for å slå tilbake mot Silverheilm. Før dette hadde Silverheilm makta, og bestemte alt. Når Erik til slutt sier ”møt meg i firkanten”, for så å banke hjelperne til Silverheilm, får plutselig Erik all makta. Dette bruker han også hjemme mot sin stefar. Etter masse spenning og vendepunktet kommer det jeg mener er klimaks. Erik møtes Silverheilm ute i skogen og truer med å drepe han. Han forteller hvordan han vil gjøre det, og later som han skal til å sparke. Da bryter Silverheilm ut i gråt og etter dette går det bedre for Erik.

Personene i filmen blir framstilt veldig forskjellig. Hver og en person har ulike personlige egenskaper og dette gjør filmen mer spennende. Erik er den tøffe som prøver å forandre seg ved å fullføre skolen. Silverheilm er bølla på skolen som har makta. Marja er den søte servitøren, men som også bryter skolens regler for kjærlighet og Pierre er den flinke og litt redde typen. Jeg tror at så forskjellige mennesker er med i filmen for å påvirke Erik. Silverheilm er med for å ”dra Erik mot det onde”, mens Pierre skal påvirke han til og ikke gjøre noe dumt. Marja er med for å presse grenser og for at Erik skal få noe annet å tenke på en slossing.

Forandringene til menneskene i filmen er store. Erik går fra å være bølle til å bli en rolig person som ikke vil sloss mer. Pierre går fra den rolige personen til å bli en som sier ifra når han føler seg dårlig behandlet. Silverheilm går fra å være bølle til å bli ei lita pingle som er redd for Erik.

Scenene i filmen foregår på skolen og litt hjemme hos Erik av og til. Tempoet i filmen er sakte, men det er noe klipping. Det kommer ann på hva som blir filmet. I en sloss kamp er det mye klipping, mens når det foregår mye snakking eller hjemme hos foreldrene så er det lite klipping. Når han er med Marja er det også lite klipping. Lyd og musikk er brukt flittig. Det er nesten alltid litt bakgrunnsmusikk, og musikken er et godt virkemiddel for å gjøre denne filmen spennende. Fargene i filmen signaliserer at handlingen i filmen foregår i ”gamledager”. Det er typisk mørke, grå og litt sånn dystre farger. Mye brunt og gammelt. Bildeutsnittet er forskjellige hele tiden, men det brukes mest total og halvtotal. Når Erik er med Marja, og det blir litt intimt, bruker heller nærbilde. Kamera bevegelsene er normal, pan og tilt.

Det blir lagt ut noen små hint som kan lure seerne. F. eks når Erik truer med å drepe Silverheilm ute i skogen. Da tenker man at nå kommer det til å smelle, men Erik gjør det ikke.

Det jeg mener vi kan lære av filmen er rettferdighet, og kanskje det at vold er ingen løsning.

- Hege Honnemyr