Repetisjonsoppgaver til del 2 i Mediemøter

Oppgave 1

Hva er sammensatte tekster?

Sammensatte tekster kan være lyd, bilde, video og skrift sammen i ei ”melding”.

Gi eksempler på sammensatte tekster og ikke sammensatte tekster.

Sammensatte tekster: MMS, SMS m/smily, mail m/bilder, blogg, avis osv.

Ikke sammensatte tekster: Novelle, SMS u/smily, stumfilm u/tekstplakater og musikk.

Oppgave 2

Hvordan har den teknologiske utviklingen påvirket sammensatte tekster/ikke sammensatte tekster? Gi eksempler.

F. eks mobilen har utviklet seg fra et medium for enkle eller ikke sammensatte tekster til et medium som kan formidle sammensatte tekster. Først overførte telefon bare lyd (tale), men etter at den ble utviklet og utstyrt med skjerm, kan man i tillegg sende og vise fram skrift.

Oppgave 3

a. Forklar konvergens

- Konvergens er når flere medium samler seg til ett medium (smelter sammen).

b. Forklar divergens

- Divergens er når ett medium sprer seg til flere medium (sprer seg).

c. Hvordan vil du bruke disse uttrykkene i en forklaring om medieutviklingen i Norge?

- I de siste årene har vi sett både konvergens og divergens innenfor mobile maskiner. Noen håndholdte alt-i-ett-maskiner som f. eks videokamera, lommeradio, musikkspiller (walkman), mobiltelefon, elektronisk kalender (pda) og digital kartposisjonering (gps).

Oppgave 4

Forklar kort levende bildes historie

Det hele begynte med den engelsk - amerikanske fotografen Eadweard Muybridge som kalles ”far til det levende bildet”. Han var opptatt av å fotografere mennesker og dyr i bevegelse/aktivitet, så han plasserte en rekke fotoapparater etter hverandre for å kunne ta en bilde – serie. Han kunne da f. eks ta mange bilder av en hest i full galopp, og fikk se alle bevegelsene til denne hesten. Fotograferingen var altså brukt til å utvikle de visuelle evnene våre. Dette skjedde rett før filmen kom. Film og levende bilde ble et utbredt fenomen av de franske brødrene Lumiére.

Oppgave 5

Vi har snakket litt om arkitekturen til internett. Vi har også sett på arkitekturen på enkelte nettsider. Finn frem www.netthandelen.no og svar på følgende spørsmål:

· Hvilke typer informasjon får du på siden?

- Vi får informasjon om hva slags tilbud/auksjoner som er, hvor du kan logge inn eller registrere deg, servicesenter, fastpris, nyhetsbrev, produktnyheter og reklamer.

· Hvordan reklameres det for produktene?

- Det står en tydelig overskrift som sier ”superstunt!” og de nyeste/billigste auksjonen ligger på forsiden med bilde og uthevet pris.

· Hvilke tjenester tilbyr nettsiden deg?

- Salg av billige ting og tang.

· Hvordan navigerer du fra side til side?

- Du trykker inn der du skal og kommer direkte til siden.

· Hvor mange tastetrykk må du bruke å finne den informasjonen du er på jakt etter?

- 1 tastetrykk

Oppgaver i media

Kapittel 19

1. Hva er et mediesamfunn?
• Et mediesamfunn er der vi er særlig opptatt av mediebruk og mediepåvirkning. Mediene spiller en stor rolle i hverdagen vår.

2. Hva menes med en bakgrunnsvariabel?
• Ulike deler av befolkningen bruker media på ulike måter. Kjønn, utdanning, inntekt, arbeidssituasjon og geografisk og kulturell tilhørsel legger føringer for hvilket medium og mediebudskap vi velger. Vi kaller disse faktorene for bakgrunnsvariabler.

3. Svar på spørsmålene om mediebruk.

a) Hvilke tre medier bruker du mest i din hverdag?
• Tv, internett og mobil
b) Hvilke tre medier bruker Ola Nordmann mest i sin gjennomsnittshverdag?
• Tv, internett og avis er det mest brukte mediet

4. Hvem er de fire viktigste byråene som samler statistisk data om mediebruk i Norge?
• Statistisk sentralbyrå, Norsk Gallup, Markeds – og medieinstituttet og AC Nielsen reklamestatistikk.

5. Bruk www.ssb.no eller www.medienorge.uib.no til å finne svar på følgende spørsmål:

a) Hvilke medier bruker jenter mest?
• Jenter bruker mest TV (2003)
b) Hvilke medier bruker gutter mest?
• Gutter bruker mest TV (2003)
c) Hvilke tv-programmer velger jenter?
• Jenter velger nyheter (2008)
d) Hvilke tv-programmer velger gutter?
• Gutter velger nyheter (2008)
e) Ser sørlendinger mindre eller mer på fjernsyn enn mennesker i andre landsdeler? (Se om du finner tall fra Vest-Agder i forhold til for eksempel Rogaland, Finnmark osv)
• Agder/Rogaland ser på tv 177 timer hver dag, fordelt på hele landsdelen. Nord Norge ser 198 timer på tv hver dag, fordelt på hele landsdelen.



Kapittel 20

1. Hva er tostegshypotesen?
• Ut fra tostegshypotesen er massemedia avhengige av opinionslederne for å få frem et budskap. Formidlingen av et budskap skjer gjennom flere ledd.

2. ”Vi er bevisste mottakere av mediebudskap”. Hva menes med dette?
?

3. Hva gikk teorien om de allmektige mediene ut på?
Teorien gikk ut på at mediene var allmektige og publikum var lett påvirkelige.

4. Er det forskjell på ”jentehumor” og ”guttehumor”? Se om du kan finne statistikk på om det er forskjell på hvilke humorprogram jenter og gutter liker.
• Guttehumor er mer perverst enn det jenters humor er.

5. I hvilken grad mener du frykten for svineinfluensapandemien er skapt av mediene?
• Frykten er skapt i media i en veldig stor grad. Media har blåst det opp og latt alle tro at det er veldig farlig og at sykdommen er dødelig for veldig mange. Mye at dette er bare for å selge både aviser og medisiner.

6. Hva går teorien om avmektige medier ut på?
• Holdningen til opinionslederne var viktig for at budskapet skulle feste seg hos folk. Mediebudskaper i seg selv hadde mindre direkte påvirkning, enn det forskerne tidligere hadde ment. Det nye synet på media som avmektig var dominerende fram mot 1960 – 1970 årene.

7. Hva går teorien om mektige medier ut på?
• Teorien om de mektige mediene tar på en måte opp i seg både teorien om de allmektige mediene og teorien om de avmektige mediene. Dette fordi det er enighet om at mediene på lang sikt påvirker både enkeltindividet og samfunnsutviklingen, men samtidig mener forskerne at vårt såkalte kulturelle ståsted er bestemmende for hvordan vi forstår eller tolker mediebudskapene.

8. Kan det være en sammenheng mellom vold i mediene og vold i hverdagen?
• Ja, det kan være sammenheng her. Vold i media kan ha to forskjellige effekter på mennesker. Enten så blir man påvirket til å utføre disse voldshandlingene selv, eller så blir man på en måte ”skremt” i fra dette.

9. Hvordan kan mediene påvirke vårt selvbilde? Kan man gi mediene skylden for utviklingen av spiseforstyrrelser?
• Mediene påvirker vårt selvbilde i stor grad. Reklamer og modell serier for eksempel gir ungdommen i dag på hvordan man ”burde” være. Dette kan føre til spiseforstyrrelser hos mange, fordi de ikke føler de har ”rett størrelser”.

Kapittel 21

1. Hva menes med den fjerde statsmakt?
• Stortinget er den lovgivende makten – i Stortinget blir vedtatt lover.
Regjeringen er den utøvende makten – regjeringen skal iverksette og legge til rette for at vedtakene i stortinget skal kunne gjennomføres.
Domstolene er den dømmende makten – Avgjør i retten om lovene som er bestemt av Stortinget blir fulgt. Disse tre er altså formelle statsmaktene i demokratiet. Den fjerde statsmakt er vi mediene. De er en slags lovlig eller bekreftet samfunnsoppdrag. Vi har nå sett at mediene som ’den fjerde statsmakt’ har en forpliktelse til å overvåke de tre formelle statsmaktene, og formidle og offentliggjøre hendelser og meningsytringer som angår oss. Som ’den fjerde statsmakt’ har altså mediene i oppgave å kontrollere de tre andre statsmaktene, slik at de ikke misbruker den makten de er tildelt.

2. Gjør greie for følgende begreper:

a) Definisjonsmakt
• Definisjonsmakt er det ikke mulig å knytte til et bestemt sted eller en bestemt person, det ligger over alt, i kriker og kroker, i hvordan språket blir brukt og i hvordan mennesker i andre kulturer blir fremstilt.
b) Viljesmakt
• Viljesmakt er behovet vi har for å sette gjennom viljen vår i en bestemt sammenheng.
c) Strukturmakt
• Strukturmakt handler ikke om at en eierperson får gjennom sin vilje, men at en overordnet struktur skaper maktforhold, for eksempel kontroll over store deler av en publikumsmarked, og konkurransefortrinn.

3. Hvor kan vi bruke eller finne disse maktbegrepene i medieverden?
• Definisjonsmakt finner vi over alt. Det er ikke lett å knytte det til et bestemt sted eller en person.
• Viljesmakt finner man lett. Det er lett å finne frem til en journalist eller redaktør og stille vedkomne spørsmål om de prioriteringene han/hun har gjort.
• Strukturmakt finner man når man skal selge reklameplass, markedsføre nye produkter fra konsernet eller spre bestemt informasjon.

4. Mener du at mediene har en vaktbikkjefunksjon? Hvordan fungerer denne funksjonen på følgende grupper:

a) Eldre
b) Barn
c) Samer
d) Innvandrere
Media har en vaktbikkjefunksjon fordi media overvåket og kontrollerer de tre formelle statsmaktene stortinget, regjeringen og domstolene, slik at de ikke misbruker den makta de har. De følgene gruppene som er nevnt over har brukt for ”vaktbikkje” ettersom de ikke når så lett gjennom media som andre.

5. Velg deg en nettavis og sjekk følgende i ti saker:

a) Hvor mange kvinner og hvor mange menn uttaler seg?
Menn: 11
Kvinner: 6
b) Hvor mange kvinner og hvor mange menn er brukt som kilder?
Menn: 8
Kvinner: 2
c) Hva kjennetegner sakene der flest kvinner uttaler seg?
- Sminke, mote, trening
d) Hva kjennetegner sakene der flest menn uttaler seg?
- Kriminalitet, sport

6. Hva er synergi?
• Mediekonsern får ofte økt makt når de slår seg sammen. To bedrifter som ikke i utgangspunktet driver med den samme virksomheten, men som slår seg sammen, er ute etter det vi kaller en synergieffekt. De to partene som arbeider, forsterker hverandre, samlet får bedriftene mer makt. For eksempel Sony Ericsson.

Mediebruk - mobil undersøkelse

Hyggelig om folk vil delta i undersøkelsen jeg har laget om mobil bruk :-)

Ta undersøkelsen HER.

En sorgens dag...

...fordi det snør. IGJEN. Rundt om i nabolaget finner man stygge snømenn, begravde blomster, nedsnødde biler, desperate mus som prøver å komme inn i huset, hylende barn, ødelagte akebrett, osv. Jeg hater snø av tre grunner: det er kaldt i lufta, snøen er kald og når denne velomtalte snøen forsvinner, så kan vi ønske vår gode venn, slaps, velkommen. Herlig. I tillegg til dette fantastiske uteklimaet, så er skolen også nær frysepunktet. I noen av klasserommene MÅ det være minus grader. UTEN TVIL. Hvorfor fyrer de ikke på med masse varme ei uke før skolen startet? Så er det varmt når vi kommer. Brr.

Skal gi sommeren en GOD klem når den kommer!

JEG LIKER IKKE SNØ!

(bilder fra google)

Filmanalyse av "Ondskapen"

Jeg har sett den svenske filmen „ondskapen“ av Mikael Håfström, og skal nå analysere denne.
Det første vi ser når filmen begynner, er en seksten år gammel gutt ved navn Erik som forteller at han vet hvordan han skal tenke og puste for ikke å besvime. Så får vi se at han spiser middag med moren og stefaren, for så å banke en gutt på skolen.

Hovedkarakteren i filmen er Erik Ponti. Han har prøvd ut mange forskjellige skoler, men blir alltid utvist for å være i trøbbel. Han banker opp folk og havner i sloss kamper hele tiden. Han får en siste sjanse for å få utdanning på internatskolen Stjärnsberg. Her får han blant annet vist sitt talent for svømming.
Erik møter mange konflikter i løpet av handlingen, men hovedkonflikten er slossingen. Han vokser opp med sin mor og stefar, og stefaren slår Erik når han ikke er fornøyd med Erik si oppførsel. Dette har gjort Erik veldig temperament full, og han har lett for å slå andre.

Hovedpersonene i filmen, i tillegg til Erik, er Pierre, Silverheilm, Berg og Marja. Pierre er bestevennen til Erik. Han er først en reddhare og gjør alt de eldre sier, men utover i filmen forandrer han seg og blir tøff og selvstendig. Silverheilm er ordenssjefen på skolen. Han er fjerdeklassing, og straffer de andre elevene som ikke gjør som han sier. Berg er gymlæreren. Han ser Erik sitt svømme potensial og får Erik til å slå alle rekordene i svømming på skolen. Til slutt har vi Marja. Hun er i kjøkkentjeneste på skolen for å tjene penger ettersom det er dårlig med jobb der hun kommer fra. Hun legger tidlig merke til Erik, og de to innleder et forhold, selv om det er strengt forbudt på skolen. Mellom Erik og Pierre knyttes et sterkt vennskap etter hvert, og de stiller opp for hverandre. Forholdet mellom Erik og Silverheilm er turbulent. De prøver alltid å finne en måte å ta hverandre på.

På skolen foregår noe som kalles ”broderlig oppfostring”. Noe som går ut på at de eldste har makta og kan straffe de yngste når de gjør noe galt. Det er et dårlig miljø på skolen pga denne broderlige oppfostringen.

Protagonisten i filmen er Silverheilm. Han gjør alt for å gjøre livet og skolegangen til Erik forferdelig. Han gir Erik straffer som f. eks å grave et dypt hull for så å fylle det igjen. Og så kaster han menneskelig avføring på Erik og kameraten. Hindringene Erik møter er mange. Ikke bare med de rundt seg, men også med seg selv personlig. Han har et temperament som koker, og på hjemmebane har han er stefar som slår han. På skolen sliter Erik med reglene og lederen Silverheilm. Spenningen gjennom komplikasjonen bygges opp ved at man aldri vet hva Erik kommer til å gjøre. Når han, moren og stefaren satt og spiste middag med bordet, og stefaren skal slå Erik etterpå, vet man aldri hva Erik kommer til å gjøre. Samme med Silverheilm. Han provoserer Erik mer og mer til det til slutt smeller. Det er også spenning i det med at han er forelsket i Marja. Dette er såkalt ”forbudt kjærlighet” ettersom Marja ikke har lov til å ha et forhold til noen på skolen.

Jeg mener at filmens vendepunkt er når han bestemmer seg for å slå tilbake mot Silverheilm. Før dette hadde Silverheilm makta, og bestemte alt. Når Erik til slutt sier ”møt meg i firkanten”, for så å banke hjelperne til Silverheilm, får plutselig Erik all makta. Dette bruker han også hjemme mot sin stefar. Etter masse spenning og vendepunktet kommer det jeg mener er klimaks. Erik møtes Silverheilm ute i skogen og truer med å drepe han. Han forteller hvordan han vil gjøre det, og later som han skal til å sparke. Da bryter Silverheilm ut i gråt og etter dette går det bedre for Erik.

Personene i filmen blir framstilt veldig forskjellig. Hver og en person har ulike personlige egenskaper og dette gjør filmen mer spennende. Erik er den tøffe som prøver å forandre seg ved å fullføre skolen. Silverheilm er bølla på skolen som har makta. Marja er den søte servitøren, men som også bryter skolens regler for kjærlighet og Pierre er den flinke og litt redde typen. Jeg tror at så forskjellige mennesker er med i filmen for å påvirke Erik. Silverheilm er med for å ”dra Erik mot det onde”, mens Pierre skal påvirke han til og ikke gjøre noe dumt. Marja er med for å presse grenser og for at Erik skal få noe annet å tenke på en slossing.

Forandringene til menneskene i filmen er store. Erik går fra å være bølle til å bli en rolig person som ikke vil sloss mer. Pierre går fra den rolige personen til å bli en som sier ifra når han føler seg dårlig behandlet. Silverheilm går fra å være bølle til å bli ei lita pingle som er redd for Erik.

Scenene i filmen foregår på skolen og litt hjemme hos Erik av og til. Tempoet i filmen er sakte, men det er noe klipping. Det kommer ann på hva som blir filmet. I en sloss kamp er det mye klipping, mens når det foregår mye snakking eller hjemme hos foreldrene så er det lite klipping. Når han er med Marja er det også lite klipping. Lyd og musikk er brukt flittig. Det er nesten alltid litt bakgrunnsmusikk, og musikken er et godt virkemiddel for å gjøre denne filmen spennende. Fargene i filmen signaliserer at handlingen i filmen foregår i ”gamledager”. Det er typisk mørke, grå og litt sånn dystre farger. Mye brunt og gammelt. Bildeutsnittet er forskjellige hele tiden, men det brukes mest total og halvtotal. Når Erik er med Marja, og det blir litt intimt, bruker heller nærbilde. Kamera bevegelsene er normal, pan og tilt.

Det blir lagt ut noen små hint som kan lure seerne. F. eks når Erik truer med å drepe Silverheilm ute i skogen. Da tenker man at nå kommer det til å smelle, men Erik gjør det ikke.

Det jeg mener vi kan lære av filmen er rettferdighet, og kanskje det at vold er ingen løsning.

- Hege Honnemyr

PHOTOSHOP

Jeg har jobbet i photoshop med noen bilder som vi tok her på skolen. Mine bilder ble helt ødelagte ettersom vi hadde stilt kameraet på manuell fokus, så fikk bildene av Eline. Her er resultatene!

Kap. 4 SAMMENSATTE TEKSTER

Sammenlign måten disse firmasidene er strukturert på:

Gilde
Nike
Nidar
Sony

• Hvilke typer informasjon får du på disse sidene?
o Gilde: Her får man informasjon om oppskrifter, produkter og hvordan du skal oppbevare ting.
o Nidar: Her får man informasjon om sjokolade produktene.
o Nike: Her får man informasjon om produktene til Nike, som sko, klær osv.
o Sony: Her får man informasjon om produktene til Sony, som tv, kamera, mobiler, mp3 osv.

• Hvordan reklameres det for produktene?
o Gilde: Det reklameres ved bilder og tekster
o Nidar: Det reklameres ved bilder og tekster
o Nike: Det reklameres ved bilder, video, lyd og tekster
o Sony: Det reklameres ved bilder, video, lyd og tekster

• Hvilke tjenester tilbyr nettsidene deg?
o Gilde: Tilgang til oppskrifter, produkter, kjøttskolen og pølsefest i postkassa
o Nidar: Opplysninger om produkter og omvisning i fabrikken
o Nike: Nettshop og produkt informasjon
o Sony: Nettshop og produkt informasjon

• Hvordan navigerer du fra side til side?
o Gilde: Linker oppe i toppen av siden for å navigere fra side til side. Ryddig og oversiktelig.
o Nidar: Helt oppe i toppen er det fire linker for kontakt, service, osv. Mens litt nedenfor er liksom ”hoved linkene” for siden. Ryddig og oversiktelig.
o Nike: Linker i venstre kolonne. Litt innviklet, men så fancy ut. Skjønte ikke noe av det egentlig.
o Sony: Det er tre enkle linker i toppen av siden. Ellers må man trykke seg fram på kamera ikoner osv. Ryddig side.

• Hvor mange tastetrykk må du bruke å finne den informasjonen du er på jakt etter?
o Gilde: For å finne en bestemt oppskrift, må man trykke tre ganger.
o Nidar: For å få informasjon om kakaoens historie, må man trykke to ganger
o Nike: Skjønte ikke siden
o Sony: For å finne f. eks et kamera må man trykke tre ganger

De beste, uten tvil.

Nirvana

Nirvana ble dannet av Kurt Cobain og Krist Anthony Novoselic i 1987 og var et amerikansk Grunge-band fra Aberdeen, Washington. I 1991 ble de verdenskjente med "Smells like teen spirit" (albumet Nevermind). Musikken er en blanding av hardrock/metal, indie/alternativ rock og blues med punkens "gjør - det - selv - ideologi" i bunnen, og ble kalt Grunge. De siste medlemmene som var i Nirvana var Kurt Cobain (vokalist og gitarist), Krist Anthony Novoselic (bassist) og Dave Grohl (trommis, og tidligere medlem av Foo Fighters). Cobain slet med narkotikaavhengighet og ble 8. april 1994, funnet død i sitt hjem i Seattle. Dødsårsaken ble erklært å være et selvpåført skudd mot hodet. Dette har i de etterfølgelnde årene blitt omdiskutert. Etter Kurt Cobain døde, ble bandet oppløst. Siden debuten har Nirvana solgt over 60 millioner album.

HAHA! Tidenes sang.

Første innlegget

Mitt navn er Hege og jeg er 17 år. Jeg går på studiespesialiserende og har media som valgfag (derfor jeg har opprettet denne bloggen). Blogger til vanlig på blogg.no, så dette er litt uvant.
På fritiden driver jeg med fotball og cheerleading.


Følge meg? :-)